Fortelling: Reven Rafi og ramadan
Denne fortellingen er basert på manus fra en barnehagelærerstudent som ønsket å være anonym. Han hadde tilpasset fra en fortelling moren lagde til ham som barn. Jeg har tilpasset og tegnet, med sterk inspirasjon fra Per Dybvig. Håper han tar det som fan-fiction! Fortellingen kan lastes ned nederst på siden om noen vil lese høyt selv, eller sees som en enkel film. Du finner flere tips til markering av ramadan og id her. Under fortellingen finner du også noen faglige refleksjoner om hvordan og hvorfor fortellingen kan brukes i barnehagen og KRLE for de yngste barna.
Fortellingen er utarbeidet med tanke på bruk i forbindelse med høytidsmarkeringer i barnhagen, men kan også brukes i KRLE på småtrinnet. I henhold til UNESCO defineres tidlig barndom fra 0 – 8 år, og det kan ofte være mer fornuftig av lærere på småtrinnet å se til barnehagen, enn å bruke læringsmateriell utviklet for eldre skolebarn. Men det er både få ressurser utviklet for begynneropplæring i religion (Rosland m.fl., 2024), og en del av det som finnes er rett og slett veldig kjedelig. Det at det er få ressurser gjør også at muslimske barn presenteres veldig ensformig. Det er en tendens til at de blir små ideal-religiøse som synes det er gøy å be og elsker å gå i moskeen. Slike barn finnes sikkert, men det er nok langt mer vanlig at religion er en ganske liten del av småbarns hverdagsliv.
Her har jeg derfor tonet opp at Rafi er en rev som er både nysgjerrig og rampete, samtidig som han gjerne vil være snill. Han er ikke spesielt opptatt av faste, og de religiøse aspektene er her tonet ned. Ikke fordi de ikke er relevante, men for å speile at for mange muslimer er de etiske og sosiale aspektene ved islam like viktig å lære bort til barn, som de teologiske. Samtidig vet vi fra forskning at allmenne elementer ved islam blir vektlagt mindre enn hos andre religioner i KRLE (se f.eks. Thomas, 2020). Vi vet også at islam ofte presenteres i et konfliktperspektiv (Hauan & Anker, 2021; Johannessen, 2021; Lundby, 2021; Toft, 2017, 2019), og at en god måte å jobbe mot fordommer på er å etablere alternative kognitive skjema (Toft, 2017). Det vil si at heller enn å argumentere mot fordommer, bør en presentere noe annet å forbinde med islam. Det er grunnen til at jeg presenterer sebraen Salah som et eksempel. En fascinerende studie fant at hatkriminaliteten mot muslimer i Liverpool-området falt med 16% etter at Salah joina Liverpool F.C., og en undersøkelse av 15 millioner tweets fra britiske fotballfans fant at andelen anti-muslimske tweets fra Liverpoolfans ble halvert (Alrababa'H et al., 2021). Funnene sees som en støtte av hypotesen om at positiv omtale faktisk kan føre til holdningsendringer.
I barnehagesammenheng snakker vi om at barn både skal få oppleve identitetsbekreftelse og perspektivutøvelse. For ikke-muslimske barn skal denne fortellingen altså gi et bilde av en religion de ikke kjenner innenfra. For muslimske barn skal det gi en mulighet til gjenkjennelse. Samtidig ønsket jeg å få frem at det for småbarn ikke er en god idé å faste. Det er ikke religiøst påkrevd, tvert om er barn unntatt fasten. Likevel kan barn ønske å faste, og selv om en skal tilrettelegge for barns medvirkning, kan dette skape uheldige sosiale dynamikker der barn fra tidlig småskolealder prøver å overgå hverandre eller imponere både jevnaldrende og voksne med å være de «beste» muslimene. Jeg ville derfor gi et eksempel på hvordan det for et barn kan sees som viktigere å gjøre gode handlinger, enn å avstå fra mat. Et annet teologisk argument mot slik konkurranseånd kunne vært at å være muslim er en indre kamp, og at mennesker ikke skal dømme andre. I denne sammenhengen ønsket jeg likevel ikke å gå inn i teologien, men å gi et alternativt bilde av hverdagsreligiøsitet (gjfr. Ammerman 2007).
På småtrinnet kan en slik fortelling knyttes til en rekke læringsmål: utforske hvordan religioner og livssyn kommer til uttrykk lokalt (gjennom at voksne faster og familier samles til fest), sammenlikne og presentere ulike høytider, bruke enkle fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn (muslim, faste, ramadan), skille mellom ulike kilder til kunnskap om religioner og livssyn (en film / fortelling), og beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie (felles måltider i storfamilien). Elefanten i fortellingen er lagt inn for å kunne reflektere over om alle i en familie må likne på hverandre, eller om man må være i slekt for å være i familie. Den er også et lite nikk til alle de voksne som tror de påpeker elefanten i rommet når de lirer av seg islamofobisk grums i møte med alt som handler om å synliggjøre islam i hverdagen. Vi vet alle at religion og religiøse kan ha positive og negative sider, men det betyr ikke all undervisning om religion skal handle om religionskritikk. Tvert om handler KRLE på småtrinnet om å utforske gjennom ulike metoder, få grunnleggende kjennskap til ulike religioner, gjøre etisk refleksjon, og lære seg å ta andres perspektiver (gjfr. Kjerneelementene i faget). En så enkel fortelling kan for de yngste barna være et ledd i dette.
Gi meg gjerne tilbakemeldinger på både fortellingen og bakgrunnsteksten!
Alrababa'H, A., Marble, W., Mousa, S., & Siegel, A. A. (2021). Can Exposure to Celebrities Reduce Prejudice? The Effect of Mohamed Salah on Islamophobic Behaviors and Attitudes. The American political science review, 115(4), 1111-1128. https://doi.org/10.1017/S0003055421000423
Hauan, L. S., & Anker, T. (2021). Fordommer mot religion. Epistemisk urettferdighet i klasserommet. In M. v. d. Lippe (Ed.), Fordommer i skolen : gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering. Universitetsforlaget.
Johannessen, E. M. V. (2021). Contesting religious boundaries at school: A case from Norway. https://doi.org/https://doi.org/10.1177/20503032211044431
https://doi.org/https://doi.org/10.1177/20503032211044431
Lundby, K. (2021). Religion i medienes grep : medialisering i Norge. Universitetsforlaget.
Thomas, A. J. (2020). Synlig og usynlig religion - umarkerte bilder i kapitler om religion. Prismet (Oslo), 71(2), 161-182. https://doi.org/10.5617/pri.8004
Toft, A. (2017). Islam i klasserommet: Unge muslimers opplevelse av undervisning om islam. In I. M. Høeg (Ed.), Religion og ungdom. Universitetsforl.
Toft, A. (2019). Conflict and Entertainment : Media Influence on Religious Education in Upper Secondary School in Norway [Doktorgradsavhandling, MF Norwegian School of Theology, Religion and Society].