Fortellingen om Ester

Over kan du se min gjenfortelling av historien om den modige dronning Ester, hennes onkel Mordechai, den hissige kongen og hans onde rådgiver Haman. Historien er knyttet til den jødiske høytiden purim. Den kan selvfølgelig brukes i KRLE-undervisning på lavere trinn i grunnskolen, men jeg håper også noen vil teste den ut i barnehager. 

I rammeplanen står det at bl.a. at personalet skal "formidle fortellinger og skape rom for barnas opplevelser, samtaler, erfaringer og tanker om religion, livssyn (...)" og  "bidra til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for hverandre og for mennesker med ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet". Personalet skal også "gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen" (Utdanningsdirektoratet 2017: 55). Det var en av mine fantastiske studenter, Silje Marie Hultmark, som gjorde meg oppmerksom på hvordan fortellingen om purim kunne være velegnet til å jobbe med de to første målene, selv i en barnegruppe uten jødiske barn. 

Hultmark fortalte om hvorfor hun besluttet å fortelle fortellingen selv. Hun jobbet i en barnehage hvor personalet i liten grad løftet frem religion som tema, selv om det var grunn til å tro at det var ulike religioner og livssyn i barnegruppen. I forbindelse med karnevalstiden i februar forberedte hun en gjenfortelling av historien om Ester. For å konkretisere viste hun bilder på smartboard av en synagoge og tegninger av de forskjellige karakterene fra fortellingen. Dette ledet til en samtale blant barna om likheter med moskeen noen av dem gikk i. Ved neste fortellingsstund la hun til bilder av en kirke og en moské i tillegg til synagogen. Dette satte i gang gode samtaler i gruppa. Hultmark beskriver: "Noen fortalte om turer til moskeen, hva de gjorde der, og hvorfor de gikk dit. Et barn fortalte om kirken, at familien pleide å gå dit, spesielt i jula. Da åpnet det seg for at et annet barn fortalte om at de ikke feiret jul, men Bairam. De aller fleste barna hadde noe å fortelle om sine religioner og sine feiringer hjemme. Jeg opplevde ikke dette som skummelt eller at jeg «tro på tynn is». Jeg kan ikke mye om religioner, men jeg er villig til å lære. Om min «lærer» er 5 eller 50 år spiller ikke så stor rolle i denne sammenheng". 

I mine ører var dette et didaktisk kinderegg. Det er få jødiske barn i Norge, men antisemittisme er et stort problem. "Jøde" er et hyppig brukt skjellsord i norske skolegårder, og en undersøkelse fra 2017 av holdninger i den norske befolkningen viser at 8,3 prosent har utpregede fordommer mot jøder. Det er altså god grunn til å lære om jødedommen i saklige kontekster, selv om det ikke er jødiske barn i barnegruppen. Videre er det på mange måter minst like viktig å åpne for at barn får fortelle om sine erfaringer og refleksjoner rundt eget livssyn, og at de får møte mangfoldet i barnegruppa, som at de voksne holder en slags forelesninger. Men for at dette skal skje må de voksne bidra med å åpne opp for at dette kan skje. Hvilke tanker, refleksjoner og andre uttrykk barn formidler er nemlig i stor grad kontekstavhengig (Graue & Walsh 1998: 8). I studentens eksempel fungerte fortellingen om Ester og bildet av synagogen som et "felles tredje" som åpent opp for trygg samtale og erfaringsdeling. Forskning tyder på at relativt få barnehager jobber på denne måten (Hidle og Krogstad 2017, Krogstad og Hidle 2015). Kanskje kan dette være til inspirasjon? 

Litteratur: 

Graue, E. M., & Walsh, D. J. (1998). Studying children in context: Theories, methods and ethics. Thousand Oaks: Sage.

Hidle, K., & Krogstad, K. (2017). «Er det mange måter å være norsk på? En empirisk studie av arbeid med minoritetsreligioner i religiøst mangfoldige barnehager» i Prismet nr 3 2017. Oslo: IKO-forlaget

Krogstad, K. og Hidle, K. M. W (2015): Høytidsmarkering i religiøst mangfoldige barnehager. Nordisk Barnehageforskning 2015 ;Volum 9.(6) s. 1-17. Oslo: HiOA

Utdanningsdirektoratet (2017): Rammeplan for barnehagen. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/