Grej of the day - KRLE-edition?

Her er tips til en tverrfaglig tilnærming som legger opp til å skape undring og spenning, som kan gi smakebiter fra en rekke ulike religioner og tradisjoner, og som kan styrke dialogen mellom hjem og skole. Bli kjent med Grej of the day!

Det pussige, men fengende navnet «Grej of the day» (GOTD) er funnet opp av den svenske læreren Micael Hermansson, og betegner et undervisingskonsept han selv utviklet for å gjøre læring «kult». Metodikken settes gjerne på timeplanen på et fast tidspunkt hver uke, og elevene lærer da om en konkret ting hver gang. Opplegget følger en firestegs modell.

1. Elevene får et hint eller en gåte om hva de skal lære om påfølgende dag. Denne kan de forsøke å finne ut av sammen med familiene sine.

2. Neste dag gjetter elevene svaret på hintet / gåten, før de får en minileksjon om temaet. Leksjonen er ment å være kort (ikke lenger enn 8 -10 minutter), støttet av bilder, og gjennomført med en personlig formidlingsteknikk og «wow-faktor». Jeg assosierte umiddelbart med små TED-talks. Et bilde av "greia"  plasseres så geografisk på et verdenskart.

3. Elevene får i lekse å fortelle om «greia» til noen andre.

4. Verdenskartet med stadig flere «greier» blir hengende i klasserommet, som en synlig påminning om alle de ulike «greiene» elevene har lært om.

Mange lærere forteller om gode erfaringer med metodikken, og om du vil teste ut selv har mange delt mye materiale å bygge videre på. På Facebook har den norske «Grej of the day»-gruppa over 13 000 medlemmer. I gruppa både deles og etterspørres erfaringer og «greier», altså nøkkelord og mikroleksjoner. Med direkte relevans for KRLE fant jeg for eksempel nøkkelord og leksjoner tilknyttet Kristusstatuen i Rio de Janeiro, Jesus, juletradisjoner i ulike land, Halloween, Olympos, Menora, Torarull, Olav den hellige og Stonehenge. I gruppa har også ulike lærere delt egne versjoner av navnet på metodikken for å tilpasse en norsk kontekst. Eksempelvis kommenterer Pernille Veberg at de har endret navnet til «Lur og lær», Silje Steinhaug Christoffersen kaller det «Fantastiske fakta», Rita Berntsen Kvien bruker «Hva er greia», mens Laura Elizabeth Stager Solli og Rannveig G. Bakke kaller det «Ukas Undring». Samtidig kan en også argumentere for at det originale navnet bør beholdes, både fordi det er en spesifikk metodikk, og fordi det peker på det globale elementet med tilnærmingen med sin velklingende blanding av svensk og engelsk.

Flere av bøkene til metodikkens opphavsmann, Micael Hermannson, er oversatt til norsk. Han gir riktignok få eksempler relatert til religioner og livssyn, men metodikken fremstår likevel godt egnet til å smøre KRLE tynt utover ukeplanen. 

Metodikken både utfordrer og spiller på lag med prinsipper fra religionsdidaktikken. Et etablert prinsipp i religionsundervisning er å gå fra det nære til det fjerne (slik Robert Jackson tidlig argumenterte for). En søker altså å starte med barnas erfaringer før horisonten utvides. Dette prinsippet finner vi igjen i læreplanene, som legger opp til at elevene skal «utforske og beskrive hvordan kristendom og andre religioner og livssyn kommer til uttrykk lokalt og regionalt». Når temaet er religion vil likevel hva som oppfattes som nært variere mye. Ved å hente eksempler fra ulike tradisjoner, kulturer og regioner åpner det for å gjøre flere erfaringsbakgrunnen nære, og å se sammenhenger mellom lokale og globale uttrykk. En slik tilnærming kan også knyttes til mål som å «samtale om og presentere estetiske uttrykk fra kristendom og andre religioner og livssyn», «samtale om og presentere sentrale fortellinger og trosforestillinger» fra ulike religioner, og å «bruke enkle fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn» slik læreplanen legger opp til (Kunnskapsdepartementet 2019). 

Ved å involvere foreldre / hjemmet i utforskingsprosessen, gir dessuten Grej of the day-metodikken en mulighet til å la foreldrene medvirke til undervisningen, og til å reflektere over hva de ønsker å dele av erfaring og kunnskap. Dette kan være en god måte å åpne for erfaringsdeling uten å avkreve at familier er private.

På andre områder er metodikken en kontrast til religionsdidaktiske prinsipper. GOTD baserer seg på en wow-faktor, at noe skal virke kult, annerledes og overraskende. Slik sett kan denne tilnærmingen stå i fare for å eksotisere og andregjøre. Samtidig kan tilnærmingen være en måte å hverdagsliggjøre religion som fenomen på, og å skape undring og entusiasme rundt et tema som ofte oppfattes som krevende og utfordrende. "Kunnskap er kult", er Hermanssons slagord, og det bør jo også KRLE kunne være. Metodikken er også en kontrast til læreplanenes vektlegging av dybdelæring. Samtidig krever dybdelæring at en innledningsvis møter konseptuell, faktuell kunnskap. GODT-metodikken kan være egnet til å gi et mangefasettert bilde av hvor sammensatt og variert religion som fenomen kan være. Det at bildene henger i klasserommet kan gjøre det lettere å i senere ledd koble andre elementer til religionskategorier.

GODT kan brukes på ulike trinn. Jeg ble likevel særlig interessert i metodikken som en mulig innfallsvinkel til KRLE i begynneropplæringen. En kommende antologi om begynneropplæring i KRLE påpeker at det er gjort lite forskning og didaktisk utviklingsarbeid på småtrinnet, og at didaktikkbøker i lærerutdanningene gir få eksempler på hvordan en kan jobbe med KRLE på de laveste trinnene (Rosland, Eriksen og Iversen under utgivelse). Krogstad (2022) har videre påpekt at enkelte skoler knapt har KRLE på timeplanen det første året (Krogstad 2022). Det er fullt mulig, siden kompetansemålene behandler de første fire årene samlet. Samtidig er det gode grunner til å jobbe med å lære om ulike religioner og livssyn også fra første klasse. Barna bærer med seg ulike erfaringer fra hjemmene sine, har (forhåpentligvis) møtt religiøst mangfold gjennom barnehagens arbeid med fagområdet Etikk, religion og filosofi allerede, og vil uansett kunne danne seg arbeidsteorier om religion selv om temaet ikke tas opp av voksne (Iversen 2023).

Metodikken fremstår godt egnet for de laveste trinnene fordi den er konkret og visuelt orientert, legger opp til undring og utforsking, og ikke krever at elevene kan leses. Metodikken kan også fint kombineres med arbeid med tredimensjonale konkreter. Gjennom utvelgelse av ulike «greier» kan en også kombinere elementer fra tradisjonell religion, både levende og døde, og tematisering av figurer eller fenomener som har blitt popularisert gjennom filmer og serier. Mulighetene er nærmest uendelige. Hva med å hinte etter verdens viktigste kube? Den første julenissen? En gud med hammer?

Mange har prøvd det, mange har likt det. Kanskje enda flere kan bli inspirerte?

Les mer om metodikken på Hermanssons hjemmeside eller se presentasjonen hans fra TEDx, sjekk ut GODT på Facebook, eller les denne artikkelen fra Utdanningsnytt. 

Les mer om begynneropplæring i KRLE i denne kommende antologien: