K for konkreter i KRLE-undervisningen

I dette innlegget skal jeg slå et slag for å vektlegge K-en i KRLE, om en i et litt annet perspektiv enn i de sedvanlige diskusjonene om kristendommens vekting i faget. Langt mer ukontroversielt bør det nemlig være at undervisning i faget skal være kunnskapsfremmende og fremme bevissthet rundt kildebruk og kritisk tenkning. Klarer undervisningen i tillegg å kombinere konkrete og kreative virkemidler bør vi være på god vei til å gjøre faget spennende, lærerikt og levende. I min erfaring er arbeid med konkreter en god måte å gjøre dette på. I denne teksten skal jeg vise hvordan arbeid med konkreter kan knyttes til de nye læreplanene i grunnskolen, gi eksempler på ulike måter å anvende konkreter på i undervisningen, samt gi noen praktiske tips til hvordan du kan gå frem hvis du ønsker å bygge opp en konkretsamling for egen KRLE-undervisning.

K for kjerneelementer

De kommende læreplanene skal bygge på de såkalte kjerneelementene i faget. Uavhengig av hvordan læreplanene ender med å bli utformet skal disse punktene ligge til grunn, og er allerede vedtatt (Kunnskapsdepartementet 26.06.2018). Å jobbe med konkreter kan være en god måte å tilnærme seg tre av disse samtidig. Det første kjerneelementet angir et bredt kunnskapsmål. Faget skal gi «kjennskap til religioner og livssyn». Det andre kjerneelementet sier at kunnskapen skal nåes gjennom «utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder». I tillegg skal elevene «kunne ta andres perspektiv» og faget skal «bidra til at elevene utvikler interesse og respekt for hverandre uavhengig av kulturell, sosial, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn». Under skal jeg gi ulike eksempler på hvordan arbeid med konkreter ivaretar disse tre kjerneelementene.

K for kategorisering - med rollespill som ramme

En måte å presentere konkretene på er ved å bruke rollespill som ramme. Selv har jeg lekt meg med ulike varianter av rammen «kaos på museet». Jeg eller en kollega har liksom fått i oppgave av rektor å sortere en stor samling hellige gjenstander for en utstilling om ulike religioner og livssyn. Men av en eller annen (gjerne merkelig) grunn har vi ikke klart oppgaven. Nå ligger gjenstandene hulter til bulter, og vi aner ikke hva det er eller hvordan gjenstandene skal grupperes. Vi er derfor helt avhengig av klassens hjelp. Sammen må klassen finne ut hva alle gjenstandene er, plassere dem i rett kategori (f.eks. religionstilhørighet), og skrive informasjonsskilt til utstillingen.

Her må instruksjonene selvfølgelig tilpasses gruppen. Uavhengig av alder bør det være tydelig hvordan arbeidet fordeles. Jeg har pleid å be studentene jobbe i grupper på to eller tre som velger seg en og en gjenstand og utforsker den sammen. De lager så utkast til informasjonsskilt for «sin» gjenstand. Når alle gjenstandene er merket brukes den resterende tiden til å gjøre seg kjent i «utstillingen», og til å evt. legge til opplysninger på informasjonsskiltene. Slik bidrar klassen sammen til å finne ut hvilke gjenstander som er lagt frem, og kan bygge videre på hverandres kunnskaper.

K for kildebevissthet

Som et ledd i arbeidet med oppgaven med å utforske og kategorisere ber jeg alltid studentene reflektere over hvilke kilder de bruker for å finne ut av hva gjenstandene er. Dette kan f.eks. være personlig erfaring, videreformidling av personlig erfaring (f.eks. at en medstudent har et forhold til en av gjenstandene), bruk av nettleksikon eller andre nettsider, omtale i lærebok, eller andre kilder. Når studentene mine jobber med dette er det et poeng for meg at alle kilder er tilgjengelige, nettopp fordi det er en god anledning til å jobbe med kildebevissthet. Dette er også en god måte å tilrettelegge for at individene i klassen kan dele personlige erfaringer knyttet til de ulike gjenstandene - om de ønsker det. Når personlige erfaringer kobles med ulike skriftlige kilder blir det ofte tydelig at mangfoldet i tolkninger og praksiser er stort innen ulike religiøse tradisjoner. Dette er i seg selv viktig kunnskap for elevene å tilegne seg.

K for klassiker: Hvem skal ut?

Den klassiske øvelsen «Hvem skal ut» er fin både til introduksjon av et nytt tema, og til å friske opp stoff klassen allerede har jobbet med. Jeg samler da fire-fem ulike gjenstander, og det er opp til studentene å finne ut hvilken gjenstand som ikke passer inn. En mulighet er å jobbe med religionene som kategorier. Eksempelvis kan det være fire gjenstander fra jødedommen og en fra hinduismen. En annen er å jobbe tematisk med kategorier som går på tvers av religionene. Eksempelvis kan en samle tre gjenstander knyttet til bønn (kristen rosenkrans, muslimsk bønneteppe, buddhistisk bønnehjul) og en fjerde som ikke er det (f.eks. jødisk shofar, bukkehorn). Mulighetene er ubegrensede. I slike oppgaver er uansett hovedpoenget ikke å finne riktig svar, men læringen som ligger i samtalen og analysen rundt gjenstandene. I praksis kan det ofte være flere svar som er logisk konsistente. I eksempelet laget for å snakke om den religiøse praksisen bønn kunne en alternativ løsning være å argumentere for at rosenkransen, bønneteppet og shofaren alle tilhører abrahamittiske religioner, og at det derfor er det buddhistiske bønnehjulet som ikke passer inn. Oppgaven kan også overlates til studentene / elevene. Kan de lage alternative «Hvem skal ut»-oppgaver med gjenstandene de har tilgjengelig? Igjen er samtalen rundt det å identifisere og kategorisere gjenstander, samt å snakke om likheter og forskjeller mer sentralt enn hva slags oppgaver de ender opp med å lage.

K for kunnskap gjennom religiøse fortellinger

Mange gjenstander kan lett knyttes til fortellinger. Gude- og helgenstatuer har alle fortellinger knyttet til seg, de hellige tekstene (som fysiske bøker) har opphavsfortellinger, mens rituelle gjenstander både kan knyttes til opphavsfortellinger og fortellinger om praksis. Undring over hva gjenstanden er kan være en spennende kontekst for å høre slike fortellinger. 

K for kan vi la oss påvirke av britisk religionspedagogikk?

Den innflytelsesrike britiske teologen John Hull utviklet på slutten av åttitallet en tilnærming til bruk av konkreter som han kalte «Gift to the child». Han hevdet at såkalte numen (religiøst «stæsj»; gjenstander, symboler, lyder, bilder etc) bærer en potensiell gave for alle barn, uavhengig av om de i utgangspunktet tilhører tradisjonen stæsjet er hentet fra. Metodikken innebærer å jobbe med stæsjet i fire ulike faser. I den første introduseres stæsjet. Her får barna anledning til å undre seg over hva de ser eller hører. I fase to fortsetter denne utforskingen, gjennom å stille spørsmål, lytte eller undersøke det de ser nærmere. Først i en tredje fase blir stæsjet plassert i sin kontekst av læreren. Eksempelvis beskriver Hull hvordan han i fase en introduserte en statue av hinduguden Ganesha gjennom å plassere den under et stoffstykke som han gradvis løftet opp. Slik fikk barna først se musen eller rotta som er Ganeshas ridedyr, se føttene hans og den runde magen, før elefantsnabelen og hodet omsider dukket opp. I fase to kan barna beskrive hva de ser, stille spørsmål etc, mens det først er i tredje fase barna får vite at gjenstanden (i dette tilfellet en statue) tilhører en gitt tradisjon (her hinduisme). Den fjerde fasen er en refleksjonsfase hvor barna inviteres til å trekke paralleller mellom gjenstanden de har møtt og eget liv. I eksempelet med Ganesha blir f.eks. barna invitert til å reflektere over hvordan det ville vært å ha et dyrehode, og å kle seg ut med masker av ulike dyr.

I norsk kontekst har denne metoden vært omstridt, fordi mange mener involveringsperspektivet blir for kraftig. Jeg mener likevel metodikken er et godt utgangspunkt for inspirasjon, særlig når det gjelder introduksjon av ulike religiøse gjenstander eller temaer. Den som er interessert i å lese mer om dette kan lese en artikkel av Hull her.

K for kreativitet?

Har elevene kunnskap kan den brukes kreativt. Eller en kreativ oppgave kan inspirere til å skaffe seg mer kunnskap. Dette kan garantert gjøres på mange måter. Del f.eks. ut eller la elevene velge seg en gjenstand. Skap en fortelling, skriftlig eller muntlig. Hvem eier gjenstanden? Hvordan fikk de den? Hva betyr den for dem? Hvordan brukes den? Sett at gjenstanden forsvant. Hvordan og hvorfor? Hva skjer så? Inspirasjon til denne oppgaven er hentet herfra. 

K for krenka?

Akkurat den k-en bør vi etterstrebe å unngå. Religiøse gjenstander bør behandles med respekt, uavhengig av hvilke livssyn elevene selv har. Å lære om hva ulike gjenstander, symboler og ritualer betyr i et innenfraperspektiv er en vesentlig del av mangfoldskompetansen elevene skal tilegne seg. Dette bør innebære å lære seg å bruke faglige begreper, og å unngå stereotypier og generaliseringer når en omtaler praksis og tolkninger i ulike tradisjoner. Å jobbe med konkreter er en god anledning til å trene seg på helt essensielle språklige nyanseringer. Det er f.eks. ikke slik at alle kristne døper barna sine, eller at alle muslimer ber fem ganger om dagen.

K for kunsten å velge?

Ok, hva trenger du? Hva skal du skaffe? Følg denne linken for å se omtrent hva vi har på min arbeisplass, USN. En begynnelse kan være: 

Kristendom: Ulike typer kors (latinsk kors, krusifiks, ortodoks kors), dåpslys, rosenkrans, ikoner, figurer fra julekrybbe. Min "kristendomsfavoritt" er forøvrig en illustrert bibel skrevet på tamilsk. Bildene ser veldig kjente ut for mange studenter, men de blir fascinerende forvirret over at teksten er på et for de fleste ukjent alfabet. En god påminning om kristendommen som en global religion. 

Islam: Koranen (versjoner som inneholder oversettelse regnes gjerne som mindre hellige og slik sett mindre kontroversielle å ha med i et klasserom), bokstativ til Koranen, bønneteppe, Mekka-kompass, bønnekrans, Id-kort

Jødedom: Seder-fat, kippa, fremstilling av tora-rull, yad (pekepinne), dreidel, shofar.

Hinduisme: Plakater / bilder av ulike guder, puja-brett, blomster, divali-kort, innpakning til fyrverkeri

Buddhisme: Ulike bilder / statuer av buddhaer og bodhisattvaer (pass på at Buddha ikke blir Budai. Men fint å ha statue av begge for å snakke om ulikheter). Skåler til vann, røkelse, blomster etc. Bønneflagg. 

Sikhisme: De fem-ene. Bilder av guruer. 

Åpent: Det kan også være spennende å sette frem gjenstander som ikke umiddelbart kan kategoriseres, eller som passer for flere religioner: Bilde av engler, godteri, juletrepynt, plastblomster, pene barneklær etc. Jeg har med hell hatt med en liten frosk som sitter og mediterer. Har ført til mange gode samtaler om hvordan en kan kategorisere religiøs praksis!  

K for kjøpe? Hvordan skaffe til veie konkreter? 

Det enkleste er nok å skaffe seg en samling via netthandel. Flere nettbutikker selger sett med konkreter tilknyttet religionsundervisning. Sjekk f.eks. ut disse sidene:

https://www.tts-international.com/primary/re/religious-artefact-collections/ 

https://artefactstoorder.co.uk/product-category/religion/ 

En lærer tipset om at en billigere måte å skaffe konkreter på er å kjøpe enkeltvis på ebay, og en annen lærer forteller at hun har brukt Amazon og Wish. Selv har jeg en relativt stor samling gjenstander kjøpt inn gjennom reiser i land som India, Russland, Vietnam, Thailand, Tanzania, Israel og Palestina. Det aller meste er kjøpt inn fra turistboder ved ulike pilegrimsmål. Mens noen av gjenstandene er produsert for bruk, er andre rene suvenirer. For en god del av gjenstandene vil jeg si det er en glidende overgang. Tidvis har jeg også fått gjenstander i gave fra slekt og venner som vet jeg samler og selv har kommet over. Selv om få av gjenstandene er kostbare, tar det tid å bygge opp en samling på den måten, og for mange er det kanskje ikke særlig realistisk heller. En annen ting er at det vil komme flere til gode om en bygger opp en felles samling på undervisningsstedet, fremfor å drive privatisert. På min jobb, USN, har vi også en slik felles samling. Det ville garantert vært nyttig på grunnskoler også. 

...

Gå hit for flere undervisningstips :)