Luke 13

«Lucia var en lyshåret jente som levde i riktig gamle dager. Da hadde de verken innlagt do eller elektrisk lys. Når noen ble nødne på natta måtte de derfor drite oppi lia. Det har jeg hørt i Luciasangen.» Den mellomste bukken gjenfortalte Luciafortellingen for ørtende gang. Den minste bukken kunne ikke få nok, han syntes det var SÅ spennende. «I gamle dager hadde de ikke engang lommelykter», fortsatte den mellomste bukken. «Ofte snublet og falt de. Men en dag fikk Lucia en lys ide. «Her skal det bli andre boller», sa hun, og plasserte fire lys i håret sitt. Det var en skikkelig god ide! Fra den dagen kunne hun lyse vei til lia, selv i den mørkeste natt. Oppfinnelsen feires den dag i dag, og siden Lucia sa det skulle bli andre boller er det vanlig å krølle bollene og farge de gule denne dagen. Dere kan jo selv tenke dere hva gulfargen skal minne om». Den minste bukken fniste, mens den mellomste fortsatte saklig: «Høytiden er særlig populær blant yngre barn og pensjonister siden de relaterer seg til hvor viktig det er å komme raskt på do.»

Den minste bukken nikket ivrig, og den største bukken nikket megetsigende. Fortellingen ga absolutt mening. Da den største bukken hadde konsultert nettet hadde han lest noe om jomfruer som ble forsøkt brent og halshugd fordi de var greie og hadde integritet. Det kunne umulig være noe å feire. Nå falt endelig brikkene på plass, og omsider hadde de knekt en kulturell kode for førjulstiden. Den største bukken fant frem noen stearinlys og fordelte til småbrødrene. Andektig stilte de seg på rekke rad, minst først. Så trippet, tråkket og trampet de over tunet, mens de brekte Luciasangen så vakkert de bare kunne. Den minste bukken lys i målet, den mellomste mørkere og den største med kraftig bass.

Bak sæterhjørnet sto humanissen og smilte fornøyd. Og i samme øyeblikk ankom geit Fire, Fem og Seks sæteren, anført av en prangende påfugl. Den vakre sangen og synet av de lysende bukkene var så sterkt at Lilli umiddelbart fikk hodepine og felte en tåre. 

Humanissen tegnet av Petra Laird Iversen, 2017. Om du synes fortellingen skurret litt og fortsatt lurer på hva Lucia egentlig handler om kan du kikke her