PhD: Hva er midtveisevaluering?

Hva er egentlig en midtveisevaluering? Denne teksten er en undersøkelse av formelle retningslinjer fra mitt PhD-program, og erfaringer fra deltagelse på andres midtveisseminar. Og ut fra tanken om at det som er ullent for meg potensielt er ullent for andre, lar jeg refleksjonene ligge åpent slik at andre kan tygge videre i sine forberedelser om de har nytte av det. Det er jo en del av oss som liker å vite hva vi skal være forberedt på. 

I henhold til retningslinjene skal midtveisevalueringen «normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Her skal kandidaten presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer. Evalueringsgruppen skal vurdere faglig status og fremdrift, og gi tilbakemelding til både kandidat, hovedveileder og programutvalg.». Midtveisevalueringen er normalt et åpent arrangement. I forkant skal kandidaten skrive og leverer rapport for sitt forskningsarbeid så langt. I etterkant av seminaret skal evalueringsgruppen skrive en rapport hvor de besvarer følgende spørsmål:

A) How does the scientific quality and level of the thesis work presented compare to a PhD thesis at your university (or compared to the institution where you received your PhD degree)? Comments: B) How does the extent of work presented compare to what can be expected from a PhD thesis at your university? Comments: Other comments/suggestions to the candidate: C) Is it likely that the project will be completed within the stipulated time frame of the doctoral period? Comments:

Formalia ser altså ut som en kontrollpost. Men i beste fall kan det også fungere som en utvidet veiledning. Så hvordan arter dette seg i praksis? Ryktet sier at midtveisvurderingene har ulik kvalitet. Noen får mye ut av det, andre mindre. Ryktet sier også at det kan være lurt å gå på noen midtveisevalueringer (og disputaser) for å bli bedre kjent med sjangeren. I dag har jeg derfor observert ph.d.-kandidat Line L. Jenssens midtveisseminar, både for å bli kjent med sjangeren, fordi det er kjekt å kunne følge med på hva medstipendiater holder med på, og fordi Line har et interessant prosjekt i seg selv. Og siden vi ikke leker akademia (selv om det ofte er det jeg føler jeg gjør), går jeg nå over til å referere til Line med etternavn.

Jenssens forskningsprosjekt har tittelen «Exploring reflective processes and student motivation in educational leadership development for children's rights and ethical leadership. An intervention study based on Educational Design Research.".Midtveisseminaret foregikk (naturlig nok) på USNs campus i Drammen. Tilstede var Ph.d.-kandidaten, Ekstern opponent professor Knut Steinar Engelsen fra HVL, intern opponent professor Thomas Moser fra USN, Jenssens to veiledere, samt to tilhørere live og to på Skype. Oppsummert vil jeg si det hele fremsto som en vennlig grilling med Jenssen i ilden.

Sesjonen startet med at Moser ønsket velkommen siden han besitter dobbeltrolle som både leder for phd-programmet og intern opponent. Jenssen presenterte så Ph.d-prosjektet sitt, noe hun brukte et drøyt kvarter på. Nyttig for meg som ikke hadde rukket å lese tekstgrunnlaget hennes, og forhåpentligvis også nyttig for henne å oppsummere egne hovedpunkter.

Resten av sesjonen besto av det som ble kalt en faglig samtale, men som i grunn fremsto som en rekke kritiske, men konstruktive spørsmål og innvendinger fra primært ekstern opponent Engelsen, med kommentarer fra intern opponent Moser og svar fra kandidat Jenssen. Engelsen startet heldigvis med en generell kommentar på teksten hvor han understreket at kandidaten hadde både bra språk og bra sjangerforståelse, selv om det gjenstår en del arbeid. Engelsen tydeliggjorde at han hadde tro på at prosjektet kunne gjennomføres, et viktig premiss siden det kritiske perspektivet ville dominere resten av samtalen.

Innledningsvis stilte Engelsen en rekke generelle spørsmål. Det slo meg at disse spørsmålene like gjerne kunne vært stilt meg selv, selv om svarene mine åpenbart ville vært mer famlende enn Jenssens.

• Hva er status på problemstilling og forskningsspørsmål?
• Plassering i forskningslandskapet - hvor plasserer du deg?
• Teoretisk landskap - gjenstår det noe?
• Metodisk landskap . gjenstår noe?
• Empiri-presentasjon, hva gjenstår her?
• Review, hva gjenstår her?

Resten av presentasjonen vekslet mellom spørsmål og tydelige råd. Eksempelvis dvelte Engelsen en del ved både kandidatens posisjonering i teksten, og ved arbeidet med problemstillingen. Jenssen hadde 10 delspørsmålsstillinger for prosjektet ved presentasjonen. Engelsen var svært tydelig på at dette burde begrenses og snevres inn. Han pushet kandidaten til å sette flere punktum og avgrense klarere. Jeg kjenner meg veldig igjen i utfordringen ved å velge fokus, og tar derfor rådene til meg selv også. «Skriv en setning i stor skrift og heng ved pulten», anbefalte Engelsen. «Dette er min problemstilling. Start en ryddeprosess, hva skal prosjektet dreie seg om og hva skal det ikke dreie seg om?». «Så kan du lage en egen liste over hva du heller kan skrive om senere», la Moser til.

Engelsen ga flere konkrete råd med generell verdi. Han advarte mot bredden og oppmuntret til å gå mer i dybden. «Du skal bli den største eksperten på akkurat dette feltet, da må feltet snevres inn». For meg som lytter fremsto dette som et eksempel på hvor krevende det kan være å jobbe tverrfaglig. Innsnevringsrådet gjaldt også det teoretiske rammeverket. Hvis det er teori du ikke går i dybden på, hvis det ikke hjelper deg å løfte empirien, så ta det ut. Pass på at det ikke blir en bibliografi over ulik teori, men et redskap for analyse. Løft opp og ton ned. Han advarte også mot utfordringene med å være tverrfaglig. Kjepphester er utbredt i bransjen, og han omtalte stipendiater som «agn for aggressive akademikere». Jeg noterte ned rådene som virket overførbare, og registrerte at de mer spesifikke tilbakemeldingene virket konstruktive for kandidaten på grillen.

Så, ble jeg noe klokere på hva et midtveisseminar er ment å være? Jeg har stressa litt med tanken på at midtveisseminaret potensielt kommer tidlig. Jeg vet ikke hvor mye jeg vil ha rukket å publisere enda, og det kommer til å være mange hull i både disposisjon og teoretisk rammeverk. Men om en får til et konstruktivt midtveisseminar med gode opponenter ser jeg at det faktisk kan være en fordel, nettopp fordi det kan være en god anledning til å få hjelp til å finne fokus og prioritere stegene videre. Formelt sett er seminaret en vurderingssesjon, men viktigere er det kanskje at seminaret kan være en form for utvidet veiledning med erfarne ressurspersoner som faktisk har tatt seg tid til å lese det du har skrevet og til å reflektere over hvor du er og hvordan du kan komme videre. Godt utbytte av dagens observasjon med andre ord, og konklusjonen er at jeg skal prøve å få med meg flere slike seminarer. Takk til Line, jeg mener Jenssen som lot meg dokumentere!

Vil du lese flere bloggposter om doktorgradprosessen min så kommer de i rykk og napp her.